Mange nordmenn lever helt på grensen økonomisk, med en konto som tømmes før månedsslutt. Mangel på penger har en rekke negative effekter der ekstra hverdagsstress og friksjon mellom familiemedlemmer er vanlig. Målet blir å unngå en lignende situasjon neste måned ved å ta grep som bedrer privatøkonomien. Ofte er det enkle steg som må til for å unngå at kontoen tømmes hver måned. Det inkluderer slike ting som kutt i forbruk og nedbetaling av gjeld. Motivasjon og et genuint ønske om forandring regnes også som essensielle ingredienser når målet er å spare penger. Heng med videre for å lese mer om hvordan man unngår en slank lommebok ved månedsslutt samt hvilke steg man kan ta.
#1. Sett opp et husholdningsbudsjett
Første steg består av å lage et husholdningsbudsjett med separate poster for inntekter og utgifter. Målet er å kartlegge hvor pengene tar veien, med mål om å kutte deler av forbruket. Man ønsker å se et grønt tall på bunnlinjen, som kan oppnås på to måter; enten via økte inntekter, eller lavere forbruk. Majoriteten av nordmenn har fast jobb og inntekt, som gjør det vanskelig å øke inntektene med mindre man finner en annen jobb. Av den grunn er det som regel enklere å kutte utgiftene ved hjelp av å endre forbruksmønsteret.
Et husholdningsbudsjett må inkludere alle inntekter, enten det er snakk om hybelen man leier ut i kjelleren eller de faste lønnsinntektene man mottar fra arbeidsgiver ved månedsslutt. Neste steg blir å inkludere alle faste utgifter, der vi snakker om slike ting som kommunale avgifter til vann, strøm og kloakk.
På motsatt side finner man variable utgifter, som endrer seg fra måned til måned. Denne posten inkluderer utgifter til slike ting som drivstoff, mat og kjøp av nytelsesmidler (tobakk og alkohol). Ofte hjelper det å saumfare nettbanken for å danne seg et bilde av hvor mye penger man benytter på utvalgte varer og tjenester per måned, da de fleste betalinger foretas med kort i dagens samfunn. Siste steg er å legge inn en liten buffer, der noen få tusenlapper settes til side mot slutten av hver måned. Noen ganger får man et plutselig behov for finansiering og da gjelder det å ha litt ekstra penger stående på konto. Husk også at målet er å unngå at kontoen tømmes hver måned, og ikke at man går i null!
#2. Refinansier eksisterende gjeld
Neste steg inkluderer et utgiftsområde som ofte har det største potensialet for besparelser. Mange av oss sitter med flere smålån og økonomiske forpliktelser gjennom slike produkter som forbrukslån og kredittkort. En av de enkleste måtene å spare penger, er å søke om refinansiering av eksisterende gjeld. Målet med refinansiering er å oppnå et lavere rentenivå og raskere nedbetaling. Fordelene viser seg særlig innen to områder, der det første er lavere renteutgifter og det andre er mindre administrasjon av regninger.
Norsk lov sier at man kan søke om lån, og motta et tilbud helt uforpliktende. Det verste som kan skje er at banken sier nei når man spør om å refinansiere eksisterende gjeld. Husk i tillegg å kreve fradrag for innbetalte renter på selvangivelsen. Som låntaker har du nemlig rett til 24 prosent fratrekk for gjeldsrenter på selvangivelsen. Utgiftene føres i post 3.3.1 i skattemeldingen, og kan fylles ut elektronisk på nett.
En annen viktig del av å refinansiere eksisterende gjeld har å gjøre med nedbetalingen. Klarer man å refinansiere gjelden er neste steg å betale tilbake det man skylder raskere. Jo lenger løpetid et lån har, jo dyrere blir det for låntaker som må betale mer i renteutgifter. Nedbetaling av boliglån og billån er ofte to av de største utgiftspostene i norsk husholdning, enda forbrukslån og kredittkort blir stadig mer vanlig. Les mer om det å refinansiere her
#3. Pass deg for å inngå varekreditt
De siste årene har det blitt stadig mer vanlig å finansiere varekjøp på kreditt, enten det er snakk om en ny oppvaskmaskin eller TV. Slike avtaler er ofte svært kostbare, med ekstra renteutgifter og etableringsgebyr. Av den grunn burde man være varsom med å inngå slike avtaler, om ikke unngå de helt og holdent. Varefinansiering er på mange måter identisk med inngåelse av et forbrukslån, og har ofte svært høye renter. Sitter du med varefinansierte produkter i hjemmet kan det være lurt å lete etter løsning som lar deg slippe unna de månedlige utbetalingene. Ofte er det mulig å enten levere tilbake, eller videreselge produktet i bytte mot at hele lånebeløpet innfris gjennom én enkel nedbetaling. Husk i tillegg at du har angrerett på slike produkter på inntil 30 dager jmf. norsk lov.
#4. Ikke gå i luksusfellen
En gjenganger hos noen av de som sliter med økonomien, er bruk av penger på luksusprodukter og nytelsesmidler. Presset med å ha det nyeste, fineste og mest moderne kan være formidabelt. Nordmenn bruker også stadig mer penger på kjøp av merkevarer og luksusprodukter. Framfor å kjøpe en jakke til 6 000 kroner burde man i stedet spørre seg om det virkelig er verdt å bruke slike summer på ett enkelt produkt. Ofte kan det nemlig være store beløp å spare ved å gjøre små endringer i forbruksmønsteret. Det er riktignok et krav om at hele familien er villig til å endre adferd.
Alkohol og tobakk utgjør også en annen stor utgiftspost i mange norske husholdninger, gjennom et høyt skatte og avgiftsnivå. Statistikk fra norske myndigheter viser at forbruket av nytelsesmidler ofte er knyttet til sosioøkonomisk status. Lavere inntekter sammenfaller her med et høyere forbruk. For de som bruker tobakk kan det være lurt å undersøke hvor mye penger det koster hver måned. En snusboks eller røykpakke koster i skrivende stund nesten 100 kroner, og ingen forventer at prisene vil falle i tiden framover. Å kutte ned på forbruket av alkohol og tobakk kan fort spare en familie for tusenvis av kroner hver måned og samtidig føre med seg en bedre helse.
#5. Dyre abonnementer må skiftes ut
Det skal godt gjøres å ikke finne en norsk mann eller kvinne som eier sin egen mobiltelefon. Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet utfører årlige undersøkelser som måler antallet mobilabonnement opp mot de som benytter kontantkort. I rapporten om det norske ekommarkedet fra 2015 står det at omtrent 78 prosent av norske mobilkunder har et abonnement med løpende avdrag. Slike abonnementer er ofte svært kostbare og man betaler en høy premie sammenlignet med kontant-kjøp.
De som ønsker å forbedre privatøkonomien bør også ta en grundig titt abonnementer i husholdningen. Det inkluderer blant annet mobiltelefoni, kabel-tv, internett og aviser. Bytte av strømleverandør kan også være et område med potensiale for store besparelser. Den økonomiske liberaliseringen de siste tiårene har åpnet dørene for en lang rekke nye konkurrenter. Det inkluderer mange forskjellige bransjer, og alt fra luftfart til telekom og strøm.