I et turbulent marked varierer avkastningen raskt. Et fond som har gjort det bra i én periode, kan gå på en smell i neste fase og rase nedover på listene. Det er derfor ikke enkelt å anbefale spesielle fond fremfor andre. Men vi kan allikevel se på noen prinsipper og retningslinjer.
Risiko og avkastning
Det er for det første viktig å være bevisst på sammenhengen mellom risiko og avkastning. Hvis risiko er uønsket, er det uansett ikke anbefalelsesverdig å spekulere i aksjefond med høy avkastning. Da er det bedre å investere pengene i sikre papirer som obligasjonsfond, eventuelt kjøpe seg inn i et kombinasjonsfond. Dersom en ikke er villig til å påta seg risiko, kan man heller ikke forvente seg den store avkastningen. Samtidig er dette nettopp hva som gjør aksjehandel så fascinerende. På sett og vis snakker vi om en form for betting, men der du drar markante fordeler jo mer kunnskap du innehar.
Ikke hvis du vil ha i pose og sekk
Jo høyere risiko du er villig til å ta, jo større er sjansen for gevinst utover risikofri rente. Igjen er rådet det samme: Om du ikke har råd til å tape pengene, bør du heller ikke spekulere for hardt. Det kan fort svi. Har du derimot pengene og kan ta et tap, er neste skritt å finne ut aksjefond med høy avkastning. Verdt å være obs på er når noen lover høy avkastning og lav risiko. Mange har svidd maten med ”gratis lunsj” som det kalles. Den lille skriften ble oversett og prisen deretter.
Risikoen
Før du går inn for å sjekke hvilke fond som du tror kan gi deg høyest avkastning, må du ta i betraktning de ulike formene for risiko. Dette er for det første markedsrisikoen. For det andre likviditetsrisiko, bransjerisiko, valutarisiko, forvalterrisiko og selskapsrisiko.
Aksjefond gir høyest avkastning
I gjennomsnitt går vi ut fra at din gjennomsnittlige avkastning pr år i aksjemarkedet ligger to til fire prosentpoeng høyere enn det som er risikofri rente. Avkastningen fra fondet kommer enten fra utbytte eller kursgevinster. Dersom du investerer på lang sikt, er det større muligheter for avkastning.
Hva er et aksjefond?
I følge reglene skal et aksjefond investere minst 80 % av andelseiernes kapital i aksjemarkedet. Fondene er delt inn i forskjellige grupper innenfor de respektive investeringsuniversene. Dette kan være geografisk betinget til Europa, Norden eller Norge, eller det kan være et globalt aksjefond. Innenfor bransjer kan det handle om finans, teknologi eller helse for å nevne noen. Forventning til avkastning innenfor de ulike markedene og universene vil derfor være utsatt for mer eller mindre risiko. Det er et vanlig råd ikke å plassere penger i et langsiktig fond dersom du er avhengig av å kunne ha tilgang til raske penger. Fordi svingningene er så bratte på kort sikt, er muligheten for tap desto større.
Store forskjeller i avkastning
Forskjellen mellom det dårligste fondet og det beste i det norske aksjemarkedet varierte med så mye som 30 prosentpoeng i 2015. Det viser at det er mye å hente på (og mye å tape) på å velge rett. Dette kan til tider være rene lotterispillet. Men heldigvis er det noen aksjefond med høy avkastning, fond som har skilt seg positivt ut. Når dét er sagt, er det så store variasjoner i det kortsiktige perspektivet at det beste rådet er å forholde seg kald og vente uansett hvordan det ligger an på kort sikt.
Den store stygge ulven
På grunn av det dramatiske fallet i oljepriser, var det for eksempel i 2015 helt avgjørende for avkastning at fondene ikke hadde investert for mye i oljesektoren. Men ikke alt med sjø var like uheldig. Sjømat for eksempel. Der steg indeksen med 28 %. Fondsindeksen, den sammenlignbare indeksen, steg med 6,7 %. Flere aksjefond slo denne indeksen med god margin.
Det beste norske aksjefondet i 2015
Handelsbanken Norge slo til med en årlig avkastning på 22,4 % og ble det beste norske fondet dette året. Forskjellen til Fondsindeksen ble 16 %, det er svært respektabelt! Til sammenligning hadde Pareto både andre- og sisteplassen.
Hva gjør utslaget på de beste og de dårligste aksjefondene?
Hvor stor andel som er investert i utenlandske andeler er noe av forklaringen. Om det er bedre betingelser i utlandet enn i Norge, vil dette gi gevinst dersom utenlandsandelen er relativt større.